Endelig på tur igjen. Årets første topptur i Jotunheimen - denne gang alene og med 2K topper som mål. Nubbene ble valgt som passe enkle topper med grei adkomst. At jeg manglet de i 2K samlingen gjorde også sitt. Hindsæter ble valgt som startsted. Jeg kom opp fredag ettermiddag, og med sekken fullastet bar det avsted. Som vanlig så hadde jeg lagt inn veivalget som et spor på GPS`n. Målet for første dag var å plukke noen hundre høydemeter, slik at lørdagens tur skulle bli enklere. Jeg kom meg greit opp til ca 1300 moh og fant et bra sted for teltleir. Snøsmelting til vann ble gjort unna, og som vanlig brukte jeg flaskene med vannet som varmeflasker i soveposen. Det var en nydelig kveld, med blå himmel, noe som ofte betyr at det også er kaldt. Det ble en tidlig kveld i soveposen. Klokken var ca 20:00 når jeg duppet av for første gang. Det ble en forholdsvis kald natt, og jeg våknet flere ganger av at det var "småkaldt" i teltet. Fjellsport Lillehammer hadde slått leir ved Memerubu, og målte - 22 i forteltet fredag kveld. Første gang jeg fikk testet soveposen, og den holdt hva den lovet - komfort temperatur til -20.
Lørdag våknet jeg til en nydelig dag med blå himmel, tilnærmet vindstille og passe kaldt. Til forskjell fra fjorårets tur hit, så var skiføret nå meget lettgått. Det var ganske hard snø, noe som gjorde at turen til dagens to første 2K topper - Øst for Austnubben og Austnubben gikk unna uten de store anstrengelsene. Lunsjen ble inntatt rett før den noe anonyme Øst for Austnubben.
Det var ganske avblåst i høyden, og steinene var tydelige flere steder. Ingen andre var å se, heller ingen spor etter andre på tur denne nydelige lørdagen i mars. Selv om Nubbene ikke er av de mest fremtredende og spennende toppene, så er det ikke noe å si på utsikten videre innover Jotunheimen
Veslnubben og Stornubben ble turens to siste 2000 metere. Her så jeg ferske skisport etter andre tinderanglere, og de hadde tydeligvis startet tidlig på dagen, for jeg kunne ikke se dem. Ettermiddags vinden hadde begynt å gjøre sitt, noe som gjorde at det var blitt veldig hardt med tildels glassert is. Den forventede morsomme nedturen, ble derfor istedet en ganske slitsom "ploge tur" på fjellski ned til teltet. Jeg pakket sammen utstyret, tok den fullpakkede sekken på ryggen, og tok til på de siste 300 høydemeterne på isete og skavlete føre ned til Hindsæter
Det var ganske avblåst i høyden, og steinene var tydelige flere steder. Ingen andre var å se, heller ingen spor etter andre på tur denne nydelige lørdagen i mars. Selv om Nubbene ikke er av de mest fremtredende og spennende toppene, så er det ikke noe å si på utsikten videre innover Jotunheimen
Veslnubben og Stornubben ble turens to siste 2000 metere. Her så jeg ferske skisport etter andre tinderanglere, og de hadde tydeligvis startet tidlig på dagen, for jeg kunne ikke se dem. Ettermiddags vinden hadde begynt å gjøre sitt, noe som gjorde at det var blitt veldig hardt med tildels glassert is. Den forventede morsomme nedturen, ble derfor istedet en ganske slitsom "ploge tur" på fjellski ned til teltet. Jeg pakket sammen utstyret, tok den fullpakkede sekken på ryggen, og tok til på de siste 300 høydemeterne på isete og skavlete føre ned til Hindsæter
Sporloggen viste at det hadde blitt nesten 2,3 mil med tur, og noen høydemeter både opp og ned. 4 nye 2000 meters topper ble det: Øst for Austnubben (2020), Austnubben (2049), Veslnubben (2055) og Stornubben (2174)
Innlegg
