Så var det duket for Jotunheimen igjen. Det var jeg og Tone Cecilie som dro på tur sammen. Valget som startsted falt på Leirvassbu. Delvis pga sin beliggenhet på 1400 meters høyde, omgitt av høye fjell, men også fordi veien var åpen og brøytet helt inn til hytta. Normalt hadde vi måttet gå på ski, eller blitt kjørt med beltevogn de siste 6 km inn til hytta, men med forholdsvis lite snø så var veien åpen helt frem.
Vi våknet på lørdag morgen til nydelig vær. Solen skinte og det var blå himmel så langt øyet kunne nå. Målet for dagen var Midtre Høgvaldtinden på 2066 meters høyde. En 2K topp jeg manglet i samlingen min, og en topp som kunne være passe som første 2K topp for Tone Cecilie.
I tillegg så har Søre Høgvagltinden, 2015, blitt en "godkjent" 2K topp for oss som bruker primærfaktor >10 meter som samle kriterium.
Vi var ikke alene i Jotunheimen og på Leirvassbu denne utrolig flotte aprildagen, og vi var heller ikke alene med valget på Midtre Høgvagltinden. De aller fleste gikk med randonne utstyr, mens vi brukte tradisjonelle fjellski.
Rutevalget ga seg selv, da vi ikke var de første som dro avgårde fra Leirvassbu denne nydelige morgenen. Vi fulgte sporene, krysset Leirvatnet og fulgte høydedraget opp til den nordligste Høgvaglbreen. Vi krysset breen og hadde henholdsvis vestre og østre Høgvagltinden på hver sin side av breen. Mellom nordlige og sørlige Høgvaglbreen inntok vi dagens lunsj - Real turmat.
Fra sørlige Høgvaglbreen gikk vi opp på ryggen mellom Søre og Midtre Høgvagltinden. Derfra var det ca 100 høydemeter til toppen av Midtre. Vi gikk til topps med skiene på, og kunne nyte og beundre den fantastiske utsikten. Video fra toppen ser du HER
De fleste med randonne valgte en en noe mer vestlig rute ned, men vi som hadde fjellski, valgte å følge den samme ruta tilbake til Leirvassbu, etter å ha tatt en kjapp tur oppom Søre Høgvagltinden.
Løypeprofilen viser at det ble nærmere 1,4 mil med tur denne fantastiske dagen i Jotunheimen.