Vårskitur fra Valdresflya

Etter flere helger uten tur, ble det endelig ny tur til Jotunheimen og denne gang til Valdresflya. Med en relativt kort kjøretur fra Oslo og med RV 51 åpnet, så er Valdresflya et glimrende startsted for topptur på våren. Jeg kom opp fredag kveld og satte opp teltet. Siden Valdresflya er stengt etter kl. 20 så var det helt stille, selv om jeg teltet 10 meter fra veien.

Fra teltet kunne jeg skimte hovedmålet langt inne i Leirungsdalen: Austre Leirungstinden på 2288 moh. Planen var å gå en rundtur fra Austre Leirungstinden og videre til et par av Skarvflytindene samt Tjønnholsoksle. Det skulle vise seg å bli med planen...

Lørdag morgen var det strålende vær med sol og vindstille. Da kan det være greit å smøre seg med solkrem...noe jeg hadde glemt igjen hjemme. Det er langt innover Leirungsdalen, nesten 10 km før man virkelig begynner å ta høydemeter, så første matpause ble tatt halvveis inne i dalen. Dagens mål skimtes som en pyramide formet topp til høyre.

Det var ikke folksomt innover - det var nok atskillelig mer folksomt vest for Leirungsdalen - mot Rasletinden og Kalvehøgde.

Det er på de siste 600 høydemetrene som det begynner å bli bratt, og det avsluttes med å ha skiene på sekken. I bakgrunnen ligger Vestre Leirungstinden og Vesle Knutsholstinden.




Nydelig utsikt fra Austre Leirungstinden. Til venstre på bildet, på andre siden av Svartdalsbåndet, ligger Leirungskampene og ryggen videre til Vestre Kalvehøgde. I bakgrunnen, på andre siden av Torfinnsdalen, ligger de tre Torfinnstindene og til høyre ser vi Kvitskardtinden.

 

Tilbakeblikk over Leirungsdalen og Valdresflya. RV 51 kan skimtes langt i det fjerne.

Meg med Store Knutsholstinden i bakgrunnen. Med solbrent ansikte, tom mage og lite energi igjen i kroppen, ble det med denne toppen i dag. Rundturen som var planlagt får gjøres ved en senere anledning. 

Ca 1 km igjen og snart nede ved bilen igjen. Tilbakeblikk innover vakre Leirungsdalen. Løypeprofil fra turen viser at det ble 2,53 mil og 1171 høydemeter. 

Video fra toppen ser du HER

Jotunheimen på sitt beste

Så var det duket for Jotunheimen igjen. Det var jeg og Tone Cecilie som dro på tur sammen. Valget som startsted falt på Leirvassbu. Delvis pga sin beliggenhet på 1400 meters høyde, omgitt av høye fjell, men også fordi veien var åpen og brøytet helt inn til hytta. Normalt hadde vi måttet gå på ski, eller blitt kjørt med beltevogn de siste 6 km inn til hytta, men med forholdsvis lite snø så var veien åpen helt frem.





Vi våknet på lørdag morgen til nydelig vær. Solen skinte og det var blå himmel så langt øyet kunne nå. Målet for dagen var Midtre Høgvaldtinden på 2066 meters høyde. En 2K topp jeg manglet i samlingen min, og en topp som kunne være passe som første 2K topp for Tone Cecilie.

 I tillegg så har Søre Høgvagltinden, 2015, blitt en "godkjent" 2K topp for oss som bruker primærfaktor  >10 meter som samle kriterium.

Vi var ikke alene i Jotunheimen og på Leirvassbu denne utrolig flotte aprildagen, og vi var heller ikke alene med valget på Midtre Høgvagltinden. De aller fleste gikk med randonne utstyr, mens vi brukte tradisjonelle fjellski.

Rutevalget ga seg selv, da vi ikke var de første som dro avgårde fra Leirvassbu denne nydelige morgenen. Vi fulgte sporene, krysset Leirvatnet og fulgte høydedraget opp til den nordligste Høgvaglbreen. Vi krysset breen og hadde henholdsvis vestre og østre Høgvagltinden på hver sin side av breen. Mellom nordlige og sørlige Høgvaglbreen inntok vi dagens lunsj - Real turmat.

Fra sørlige Høgvaglbreen gikk vi opp på ryggen mellom Søre og Midtre Høgvagltinden. Derfra var det ca 100 høydemeter til toppen av Midtre. Vi gikk til topps med skiene på, og kunne nyte og beundre den fantastiske utsikten. Video fra toppen ser du HER

De fleste med randonne valgte en en noe mer vestlig rute ned, men vi som hadde fjellski, valgte å følge den samme ruta tilbake til Leirvassbu, etter å ha tatt en kjapp tur oppom Søre Høgvagltinden.

Løypeprofilen viser at det ble nærmere 1,4 mil med tur denne fantastiske dagen i Jotunheimen.

Påske i Nord-Trøndelag

Påsken tilbragte jeg og Tone Cecilie i Lierne i Nord-Trøndelag. Med snøscooter kom vi oss på hytta til familien til Tone Cecilie.









Men siden vinter-soveposen til Tone Cecilie skulle testes, tilbragte vi nettene i teltet.








På dagen koste vi oss på isen, hvor røya ble lurt på kroken.











Etter et par dager på hytta, så satte vi kursen ned fra fjellet igjen.







Over en bru var snøen så råtten at vi havnet her...men etter litt snømåking, kom vi oss avgårde igjen.

Nubbene i Jotunheimen

 Endelig på tur igjen. Årets første topptur i Jotunheimen - denne gang alene og med 2K topper som mål. Nubbene ble valgt som passe enkle topper med grei adkomst. At jeg manglet de i 2K samlingen gjorde også sitt. Hindsæter ble valgt som startsted. Jeg kom opp fredag ettermiddag, og med sekken fullastet bar det avsted. Som vanlig så hadde jeg lagt inn veivalget som et spor på GPS`n. Målet for første dag var å plukke noen hundre høydemeter, slik at lørdagens tur skulle bli enklere. Jeg kom meg greit opp til ca 1300 moh og fant et bra sted for teltleir. Snøsmelting til vann ble gjort unna, og som vanlig brukte jeg flaskene med vannet som varmeflasker i soveposen. Det var en nydelig kveld, med blå himmel, noe som ofte betyr at det også er kaldt. Det ble en tidlig kveld i soveposen. Klokken var ca 20:00 når jeg duppet av for første gang. Det ble en forholdsvis kald natt, og jeg våknet flere ganger av at det var "småkaldt" i teltet. Fjellsport Lillehammer hadde slått leir ved Memerubu, og målte - 22 i forteltet fredag kveld. Første gang jeg fikk testet soveposen, og den holdt hva den lovet - komfort temperatur til -20.

 

Lørdag våknet jeg til en nydelig dag med blå himmel, tilnærmet vindstille og passe kaldt. Til forskjell fra fjorårets tur hit, så var skiføret nå meget lettgått. Det var ganske hard snø, noe som gjorde at turen til dagens to første 2K topper - Øst for Austnubben og Austnubben gikk unna uten de store anstrengelsene. Lunsjen ble inntatt rett før den noe anonyme Øst for Austnubben.

Det var ganske avblåst i høyden, og steinene var tydelige flere steder. Ingen andre var å se, heller ingen spor etter andre på tur denne nydelige lørdagen i mars. Selv om Nubbene ikke er av de mest fremtredende og spennende toppene, så er det ikke noe å si på utsikten videre innover Jotunheimen

Veslnubben og Stornubben ble turens to siste 2000 metere. Her så jeg ferske skisport etter andre tinderanglere, og de hadde tydeligvis startet tidlig på dagen, for jeg kunne ikke se dem. Ettermiddags vinden hadde begynt å gjøre sitt, noe som gjorde at det var blitt veldig hardt med tildels glassert is. Den forventede morsomme nedturen, ble derfor istedet en ganske slitsom "ploge tur" på fjellski ned til teltet. Jeg pakket sammen utstyret, tok den fullpakkede sekken på ryggen, og tok til på de siste 300 høydemeterne på isete og skavlete føre ned til Hindsæter

Sporloggen viste at det hadde blitt nesten 2,3 mil med tur, og noen høydemeter både opp og ned. 4 nye 2000 meters topper ble det: Øst for Austnubben (2020), Austnubben (2049), Veslnubben (2055) og Stornubben (2174)

Soleibotntindene juli 2009

Endelig var været med meg og jeg fikk meg en tur med spennende 2K topper. Turen gikk til Turtagrø og målet var Soleibotntindene.


Det ble normal ruta fra Tverrelvi og opp til Store Soleibotntinden (2083), og ned i skaret mot Nørdre Soleibotntinden (2030). I skaret nedenfor Nørdre fant jeg en fin linje som jeg fulgte til jeg kom opp på selve ryggen på Nørdre. Akkurat passe "spennende" til å være en solotur. Følte ikke behov for noen sikring på tørt fjell. Jeg fulgte samme vei tilbake til Store.

Fra Store var det ganske enkelt ut til Sørøst for Store Soleibotntinden (2020) og Søre Soleibotntinden (2049)




Flere bilder fra turen ser du her: Soleibotntindene 17. juli 2009

Isklatring Rjukan 20-22 februar 2009

Isklatring på Rjukan ved Krokan feltet og ved Vemork bru.



Flere bilder fra turen ser du her: Isklatring Rjukan 20-22 februar 2009 

Monte Rosa juli 2008

 Monte Rosa massivet med Dufourspitze (4634) og Nordend (4609) sentralt i bildet. Første etappe gikk til Monte Rosa Hut (2883). Derfra hadde vi ca 1700 høydemeter til Margherita Hut, hvor selve traversen på ruta startet.

Deler av ruta vi tok på traversen Signalkuppe - Zumsteinspitze - Dufourspitze - Nordend. I bakgrunnen Signalkuppe (4554) med Margherita Hut - Europas høyest beliggende bygning. Ruta fulgte eggen på bildet - mellom Zumsteinspitze og Dufourspitze - og er AD gradert. Bildet er tatt ca halvveis på vei opp til Dufourspitze.









På vei ned til sivilisasjonen og Zermatt igjen etter traversen. I bakgrunnen Matterhorn. 

Siste biten av ryggen opp til Castor (4223) Vi startet på morgenen fra Val d`Ayas Hut og vi gikk videre til Klein Matterhorn etter å ha toppet på Castor. Dagen før gikk vi Klein Matterhorn - Pollux (4092) - Val` Ayas Hut.

Flere bilder fra turen finner du på: Monte Rosa juli 2008